12. september 2011

Five-O og en søndag i sola

Nå har jeg observert kjendiser på Hawai'i. Og her snakker vi Hollywood-kjendiser. Årsak: Premiere på Hawai'i Five-O sesong 2 (en tv-serie, for de som ikke visste det). Lørdag kveld samlet flere tusen mennesker seg, Magnus og meg selv inkludert, på Waikiki beach for en forhåndsvisning av første episode av den nye sesongen. Og som seg hør og bør på en ekte premierefest, møtte selvfølgelig hovedrolleinnehaverne opp til kalaset.

Magnus klar til sesongpremiere av Hawai'i Five-O, selv om han egentlig ikke helt vet hva det handler om

For de som ikke følger med på serien (egentlig gjelder det meg selv også), så har disse personene de viktige rollene: Alex O'Loughlin som Steve McGarrett, Scott Caan som Danny Williams (også kjent fra Oceans-filmene), Grace Park som Kono Kalakaua, Daniel Dae Kim som Chin Ho Kelly (også kjent som Jin i LOST), Masi Oka som Dr. Max Bergman (kjent som Hiro Nakamura i Heroes) og Terry O'Quinn (kjent som John Locke i LOST) som får en rolle fra og med sesong 2. 

Og ja, jeg så alle disse personene i går. Siden jeg aldri har sett en eneste episode av Hawai'i Five-O før, ble jeg ikke akkurat star-struck av å se stjernene som er kjent stort sett på grunn av serien. Men å se LOST-skuespillerne var helt klart et spesielt øyeblikk. Jeg har jo fulgt den serien siden starten, og har sett samtlige episoder fra begynnelse til slutt. Så ja, å observere Terry O'Quinn og Daniel Dae Kim var pretty awesome. 

Jeg og Magnus kom dessverre litt seint til hele opplegget. Det vil si, vi kom i god tid før visningen begynte, men svært mange andre hadde kommet lenge før oss. Å finne seg en grei sitteplass var dermed lettere sagt enn gjort, og vi endte til slutt opp rimelig nær vannkanten, i en skråning i sanden. Utsikten var så som så, og lyden (fra en høytaler som stod altfor langt unna) druknet i bølgebråk. Vi tok det likevel ikke så tungt. Stjernene var observert og ingen av oss er fans av Hawai'i Five-O, så vi hadde ikke så mye å klage over. 

Både utsikt til skjermen og lyden var ikke noe å skryte av for vår del i begynnelsen, men halvveis
i episoden ble det hele bedre.

Da mediene var ferdig med sine fotoshoots og intervjuer av kjendisene på den røde løperen (som var lagt i sanden på Waikiki), startet showet med hularytmer og -dans. Deretter ble fakler tent, og en rekke av lokale menn startet å drille med disse. Det var et rimelig kult åpningsshow, ja. Etter en "skummel" oppvisning av hawaiiske djevler som danset på scenen, ristet en huladanserinne på hofter og rompe til introsangen til Hawai'i Five-O. Så kom produsenter, ordfører, guvernør og skuespillere på scenen. Blabla, mye tørrprat, og til slutt startet det som de fleste ventet på; sesongpremieren av Hawai'i Five-O sesong 2. Av respekt for de som følger med på serien og ikke vil vite hva som skjer, så skal jeg unnlate å fortelle noe om det. Men jeg kan si så mye som at det blir en del action, og en overraskende slutt på episoden (det siste er tolket utifra reaksjonene til folkene som satt rundt oss).

Huladans åpnet showet

I dag søndag har vært en rolig dag, og jeg og Stine Marthe som var på stranden har fått overdose av både sukker og sol. Resten av de spurte valgte å bli hjemme i dag for å pleie sine røde områder etter litt for mye sol på lørdag, men jeg og Stine Marthe nektet å sitte inne. Nesten fire timer ble tilbrakt på Waikiki beach, med en god blanding av soling, bading, frisbeekasting og shave-ice. Veien gikk derifra videre til Cheesecake Factory hvor vi spiste dagens middag. Den bestod av hver sin pizza, som kelneren først sa var grei størrelse til en person, men som etter vi hadde bestilt, justerte utsagnet til å si at det kom til å bli myyye pizza på hver av oss. Og han fikk rett, for det ble mer enn nok. Mett eller ei, når man er på Cheesecake Factory må man jo selvfølgelig bestille dessert også. Og med et heftig ostekakestykke på slutten av måltidet var nok blodsukkeret passelig høyt på oss begge. Det er på slike tidspunkt at alt mulig er morsomt, spesielt enorme amerikanere på nabobordet som sliter med å komme seg ut av stolen de sitter i. 

Resten av søndagskvelden, kort fortalt: foto og frisbee i parken samt forfriskninger på Starbucks. Og nå sitter jeg her og skriver blogginnlegg og føler meg rimelig kokt etter dagen.


Dårlig fotograf? Neida, bare litt kunstnerisk...

Solnedgang sett fra Fort DeRussy Park
PS: Ligger et videoklipp inni artikkelen som viser huladansingen.

Aloha!



Ingen kommentarer: