Søndag begynte helt ordinært på Waikiki Backpackers Penthouse med frokost. Planen for dagen var egentlig ikke helt klarlagt, men en tur til stranden og innkjøp av ny shorts var absolutt de mest fristende alternativene. Men noen vanlig dag i Honolulu ble det ikke.
 |
| Utsikten etter vi akkurat hadde passert sørøstspissen av Oahu |
Under en skype-session med ”gamlefolket” hjemme på Storhaugen kom plutselig Reimo fra Sveits bort og spurte om jeg var keen på en road trip rundt øya. Målet: cruise rundt og se mest mulig. For meg som ikke hadde lagt planer var dette helt genialt, og jeg slengte meg med. Vi ble til slutt en gjeng på fire unge menn som leide en Dodge og turen kunne begynne. De fire av oss var forresten alle fra forskjellige nasjoner: Reimo fra Sveits, Leonardo fra Italia, George fra Polen og meg fra Norge.
 |
| Fra venstre: George, Reimo og Leonardo |
Først gikk turen til Hanauma bay hvor vi snorklet blant koraller og utallige fargerike fisker. Jeg ble svært fascinert over hvordan fiskene ikke brydde seg det minste om at vi svømte mindre enn en meter fra dem. Reimo og Leonardo møtte til og med på noen skilpadder, noe jeg oppfattet som deres høydepunkt på badeturen.
Hanauma bay ligger helt på sørøstspissen av øya Oahu, og siden vi kom fra vest og skulle rundt øya, gikk turen videre i nordlig retning. Etter en times snorkling i skarp sol var alle i bilen rimelig sultne, og neste mål ble noe som kunne hjelpe på problemet. Alternativer som McDonalds, Teddy’s Bigger Burgers og Tacobell ble nevnt, men vi valgte heller gå for et spontant innfall. På vei til Lanikai beach fikk Leonardo plutstelig øye på en gjeng som solgte nygrillet kylling i veikanten. Åtte dollar for en halv kylling med mye ris og mais pluss en iste er uvirkelig billig sammenlignet med norske priser. Deretter kjørte vi til stranda og spiste maten mens vi hadde en fantastisk utsikt ut over paradiset.
 |
| Helt grei utsikt til måltidet på Lanikai beach :) |
Egentlig hadde vi lyst å besøke Kualoa Ranch hvor de har spilt inn for eksempel Jurrasic Park, Pearl Harbor og LOST, men da vi kom dit var det ganske stengt. Neste ønskede mål var Polynesian Cultural Center, men det var også stengt. For det første var det begynt å bli sent, men så var det jo faktisk søndag. Men så kom et interessant lyspunkt: et tempel for mormoner. Det var åpent, og vi gikk selvfølgelig inn. Der ble vi møtt av søster Fish og søster Sandstrøm, to unge damer i lange blomstrede kjoler som var svært villig til å prate om sin trosretning. Mormoner er interessante, det er helt sikkert. Og disse unge damene var veldig hyggelige, ikke minst.
 |
| Søster Sandstrom tar bilde av Reimo |
Vi hadde mange spørsmål og de svarte velvillig. Men tida begynte å løpe fra oss. Planen var at siste stopp på turen skulle være vestenden av North Shore, like ved Dillingham flyplass. Reimo og Leonardo var gira på fallskjermhopping, og jeg var mer enn gira på se stranda hvor veldig mye av LOST ble spilt inn. Dillingham får vente til neste gang, for et (egentlig ganske lite) problem i paradis er at sola går ned mye tidligere enn hjemme. Så da klokka passerte sju var det for sent. Da skyene åpnet slusene og slapp ned en kort, men heftig tropisk regnbyge ble det avgjort at vi skulle setter kursen sørover igjen. Vi var alle sammen godt fornøyd med turen. Det jeg ikke har nevnt innimellom her, er at vi stoppet mange flere plasser også, kun for utsiktens skyld. Hadde vi hatt tydeligere planer for turen, hadde vi nok unngått de små stoppene. Men improvisert cruising fungerte absolutt bra.
Og som en flott avslutning på en innholdsrik dag spanderte hostellet grillmat til alle gjestene da vi kom tilbake. Så da ble det grilla kylling nok en gang. Jaja, slik kan det gå. Aloha!
