Sløve dager i paradis

En uke og litt til har gått siden familien forlot Hawai'i. Med andre ord har den siste uken vært tilbake til normalen, med skole hver dag, pugging av replikker, lesing til koreanskprøver og lite strandliv. NOT! Nei, det var vel egentlig meningen det skulle bli noe slikt, men den gang ei. Hva har jeg da gjort på? Ikke spesielt mye skole i alle fall. Det har derimot blitt mye henging på stranda og andre steder.

DONT GET WHAT THIS TEXT IS SAYING?     Read it in English     >>HERE<<

Særs oppgående folk jeg møtte på stranda

Som nevnt i forrige innlegg har Maria, Marte, Marianne og Karl tilbrakt halvannen uke her i "paradise itself". Og med den gjengen på plass hadde jeg nok en gang god grunn til å ta meg litt fri fra skolearbeid for å vise fram området kan by på. Men jeg fikk også mer fritid enn jeg hadde regnet med. Mandag gikk som den vanligvis ville gjort, med musikkhistore, lang pause og koreansk. Tirsdag våknet jeg derimot med hodepine, tett nese og sår hals. Da var det bare å maile læreren om mitt kommende fravær den dagen. Fordelen med kombinasjonen syk+vinter+Hawai'i er at man ikke trenger tenke på å holde seg inne. Nei, det ble heller en sløving på stranden denne dagen. Lenge leve sommer året rundt! Som jeg tvitret i går, så er været slik for tiden (og egentlig alltid):

Problem?

Onsdag måtte jeg nok en gang sende e-post til lærerne om min daværende helsetilstand. Og slik ble det bare én skoledag denne uka. Torsdag og fredag var nemlig skolefri på grunn av Thanksgiving. Gjett om jeg var takknemlig for det da! Jaja, man tar ikke skade av litt AFEL en gang i blant (ansvar for egen læring, om du aldri har hørt lærere bruke det uttrykket før).

Skal jeg fortelle deg en dårlig idé? Gå på Diamond Head om formiddagen på Thanksgiving Day. All right, det er kanskje rimelig folksomt der til vanlig, men i går var det helt vanvittig. Slik køvandring opp et fjell (om man kan kalle det det) har jeg aldri opplevd maken til. Men siden det var siste dag på Hawai'i for de tre norske Canada-farerne (Karl hadde allerede returnert til Revelstoke), så hadde vi ikke noe valg. Diamond Head måtte bestiges. Og etter en halvtimes vandring bak treige rumper og jålete berter, lå toppen foran oss. Da vi skuet opp mot platået fra startpunktet nede i krateret, var det på tidspunktet ekstremt trangt om plassen der oppe. Heldigvis gikk denne enorme gjengen ned da vi gikk opp, så vi slapp å stå som sild i tønne for å se på Waikiki og omegn.

Veien opp til Diamond Head er ikke for pyser altså

Maria, Marte og Marianne på toppen etter en ekstremt hard fjelltur

Sjelden bilder av meg selv, så følte det var på sin plass for en gangs skyld.
Takk til Maria som var flink fotograf

Maria og Marte, med sola rett i trynet

Look at the colors!!

Fra Diamond Head gikk turen rett på stranda, naturlig nok. Her snakker vi tre jenter som skal tilbake til fem måneder med vinter og snø i Canada, og da er det "tanning for life" som gjelder. Typisk nok var det svært skiftende skydekke akkurat denne dagen. Likevel presterte jeg for første gang siden tidlig september å bli solbrent. Menmen, jeg lider ingen nød om jeg blir littegrann rød (svært poetisk av meg). Fra strand gikk vi til leiligheten min, for deretter å si takk for en flott uke ilag. De reisende sa deretter farvel, tok kofferter og sekker og forlot 435 Walina street og Hawai'i for denne gang.

Siden det var Thanksgiving denne dagen, ble det ikke mye tid til å slappe av før neste post på programmet. Er man i USA, så kan man ikke la være å feire Thanksgiving. Det er i alle fall min mening. Vi ble en gjeng på ni personer som gikk på restaurant ilag og spiste tre-retters Thanksgiving-middag. Var digg med en skikkelig middag. I skrivende stund er jeg midt i langhelgen, og for å si det enkelt: Dette er tidenes sløveste helg. Siden torsdag har jeg gjort så og si ingenting. Men vet du hva? Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det. Man trenger slike dager innimellom.

I'm on Hawaiian time for a while! Aloha!


It has been over a week since my family left Hawai'i and headed back home to Norway. This means that everything has been back to normal the last week, with lots of school work and less time at the beach. NOT! Maybe it should've been like this, but it hasn't. Why not? Two reasons: I have still had some friends visiting from Norway, and I've had a cold. Since it's Thanksgiving this week, I was supposed to have only three days at school, but ended up going there just one of them.

So who are these people who have been visiting? Their names are Maria, Marte, Marianne and Karl. They stayed here in Hawai'i for ten days. If you want to read their blog, click here! Yes, it's all in Norwegian, but Google Translate might help you (it's probably gonna mess up the sentences a bit though). Or you can just get a Norwegian friend to translate for you.

We spent a lot of time at the beach while they were here. You know, when three Norwegian girls go to Hawai'i, it's tanning time. And I don't blame them, as they are gonna spend the next five months skiing and snowboarding in Revelstoke, Canada.

You wanna know a bad idea? Go to Diamond Head on Thanksgiving Day! There are normally a lot of people up there every day, but Thursday was insane. But since it was the girls' last day in Hawai'i before going back to Canada, we just had to go there. When we were standing down in crater and looking up to the top, it seemed like people were stuck in the last stairways before the top. Luckily this huge crowd walked down as we headed up, so we didn't have to wait in line to get up there. And the view was beautiful as always. I think I'm saying it everytime I walk up Diamond Head: It's a short and really easy hike, but the view is awesome.

From Diamond Head we went straight to the beach and stayed there for some hours. And guess what? I got sunburnt for the first time since the beginning of September. Well, I'm not complaining. I forgot sunscreen, so it entirely my own fault. Who cares? It's gone the next day anyways. Later that same day the girls packed their bags and said goodbye to Waikiki and Hawai'i. Apart from eating Thanksgiving dinner that same night, I really haven't done anything since then. This is by far the laziest weekend since I came to Hawai'i. And it doesn't seem like I'm the only one. The entire city seems to sleeping right now, and I don't blame them. Thanksgiving dinner was kinda heavy. Aloha!