Welcome 2 spicy world

Siden jeg er så dårlig til å skrive regelmessig for tiden, så har det nå blitt ti dager siden forrige oppdatering. Dermed blir det en salig blanding også i denne utgaven av "Svein Eriks kuriøse liv på Hawai'i".

>>> READ THIS IN ENGLISH HERE

Øvingene til "The Importance of Being Earnest" er godt i gang, og jeg merker at det skal bli veldig spennende og ikke minst lærerikt å følge en såpass stor teaterproduksjon fra innsiden. Eller rettere sagt fra scenen. I tillegg har vi kommet forbi innledningsukene i de to teaterfagene jeg studerer her, så fra i morgen av starter vi med ordentlig scenearbeid. Ser veldig fram til det, ettersom man blir litt lei av de korte dialogene i lengden. I dramatimen på tirsdag hadde jeg og Ashley det litt gøy med en lekekylling hun hadde kjøpt samme dagen. Den hadde en blinkende kule inni, og var ekstremt tøyelig. Dramastudenter har neimen ikke godt av lange opphold i timene.

Etter litt mye bøy og tøy endte fuglen opp tom for luft. Så teknisk sett tok vi livet av den, ja...

Kanskje ikke så rart den "døde" ettersom vi stakk den lysende kulen ut på
de merkeligste steder

Det er ikke så mye å si om de andre fagene, annet enn at kommunikasjonsklassen overgår all forventning. Læreren er veldig bra og klassen likeså. Vi er kun fire skandinaviske studenter i klassen (hurra!), og jeg har lært av Lina fra Sverige et "svært nyttig" svensk uttrykk: Tjenare mannen?! (Hva det betyr? Søk det opp på Google, du)

Miljøet er faktisk så godt at vi var en gjeng fra klassen en dag som samlet oss hos to av de koreanske jentene i klassen. Totalt var vi åtte stykker i den lille hybelen: to nordmenn, to svensker, to koreanere, en amerikaner og en japaner. Der fikk vi servert koreansk mat av Claire og Katie (som er de amerikanske navnene til de koreanske jentene). De hadde på forhånd gitt løfte om at maten skulle være sterk, og her snakker vi absolutt ikke løftebrudd. Det var nok av futt i alle de fire tradisjonelle matrettene på bordet, noe jeg satte veldig stor pris på i alle fall. Men jeg er glad vi fikk advarsel likevel. Claire og Katie hadde til og med hengt opp ordene "WELCOME 2 SPICY WORLD" på veggen. Lo litt da jeg først kom inn i rommet. Trivelig kveld!

Fra venstre: Katie fra Korea og Alisa fra Japan

김치 (uttales kimkji)

떡볶이 - min favoritt (uttales tågbukki)

닭볶음탕 (uttales dalbåkkmtang)

수제비 (uttales su-djebi)
Ser ut som brennsnut/betasuppe, men smaker ikke likt i det hele tatt

Hva ellers skjer for tiden? Jo, jeg leser mye bøker. Det vil si, jeg har snart lest ut tre bøker på under to uker, og det er 400 sider i hver bok. Kanskje ikke imponerende for noen, men med alt skolearbeidet og teaterøvelsene, så synes jeg det er ganske godt gjort. Triologien har jeg nevnt tidligere, faktisk i forrige innlegg. Den heter "The Hunger Games" og er en kjempesuksess her i landet. Skulle ønske det ikke sluttet med bok nummer tre. Da må jeg finne meg nytt lesestoff, og det blir tvilsomt bedre enn "Hunger Games".

"Tviler ikke på at jeg kommer til å kjøpe hele triologien til slutt" skrev jeg forrige gang.
Og slik gikk det også...

I dag fikk jeg forresten pakke i posten. Den inneholdt en t-skjorte jeg designet på Spreadshirt for en ukes tid siden. Ikke noe fancy shmancy greier, men en klar bekreftelse på mitt opphav. Resultatet? Jo, det ser slik ut:

Litt kult da, eller? Sleng igjen en kommentar om hva du synes! Nå melder søvnbehovet seg her, så da er det på tide å ta kvelden. Nei, vent! Jeg må nok lese litt først.

Aloha!



What I just said... NOW ALSO IN ENGLISH:

This is a just a quick update about what's going on in Hawai'i at the moment. Here we go!

The rehearsals for "The Importance of Being Earnest" have started, which I think is really exciting. It's the first time I get to experience the process of putting up a large theater production like this. And the best part is to be a part in it by acting on stage. Although it takes up a lot of time during the week, I absolutely don't regret going to that audition some weeks ago.

That chicken Ashley's holding in the picture further up, is a little friend she bought herself at Long's on Tuesday. After playing with it and stretching it for half an hour, it simply lost whatever air it had inside. So technically, yes, we "killed" it. But a dead chicken is almost as fun as a "living" one, so we just kept on playing with it. That's what happens when you give theater students too much time off in class.

Last week I met up with a group from the communication class, and we ate some really delicious traditional Korean food. Claire and Katie from Korea had spent the entire day cooking this huge meal. We are all very thankful for the hard work they put into making it a great night. And I gotta say, traditional Korean food is truly spicy. But that didn't come as a surprise to any of us, because our Korean friends had made sure to give us a warning first. They even put up the words "WELCOME 2 SPICY WORLD" on the wall. So no one suffered any harm that night. Tjenare mannen!

Besides rehearsing theater and eating Korean food, I'm also reading a lot of books these days. Right now I'm all into the trilogy "The Hunger Games". I started reading the first book one and a half week ago, and now I'm halfway through book number 3 (the final book in the series, oh no!). When I'm done reading them, all I can do is just wait for the first movie, and that doesn't open until March 23rd.

Today I got a package in the mail, and it contained a t-shirt I designed on Spreadshirt. On the front it says "50 % Giske, 50 % Emblem", which means I'm half from one place and half from the other. It's all about where my parents were born and raised. On the back it says "100 % sunnmøring", which means that I'm 100 % from the district I was born and raised in, since both my mum and dad grew up in the same district. And on the sleeve it says "e du tulen?", a phrase that means "are you crazy?" in my dialect. Yup, that's it!

So long! Aloha!