6. februar 2012

Super Bowl i dagslys

Dette innlegget blir ikke langt (Haha, you wish...) og kommer til å handle om litt av hvert. Så vet du det.

Først ut kommer en positiv nyhet (i alle fall for meg selv). Skolen (HPU) har hvert semester en stor teaterproduksjon. Vårens teaterstykke er ”The Importance of Being Earnest”, en klassiker av Oscar Wilde. Og gjett hva! Jeg gikk på audition, og endte opp med å få rollen som Merriman, butleren i stykket. Hurra! Ganske greit å ha på CVen.

Fant en tilfeldig Youtube-film av en av scenene fra det aktuelle stykket. Hopp fram til 2:14, så får du se en av mine 17 korte replikker.


Da jeg stakk på skolen på fredag, hadde jeg med meg et stort pappstykke under armen. På denne plata hadde jeg klistret på nærmere 60 ulike bilder, og alle sammen hadde noe med min personlighet å gjøre. Grunnen til dette var at vi hadde fått i lekse i kommunikasjonsklassen å lage en kollasj om oss selv, for så å presentere den i klassen. Kort oppsummert tok jeg med disse faktorene om meg selv: Norge (hjem), Hawaii, familie, venner, tro, journalistikk, musikk, filmer, bøker og sosiale medier. Jeg kunne nok funnet på mer om meg selv, men det er begrenset hvor mye man har plass til, selv på en stor plate. Resultatet ble slik:


I dag (søndag) var det en stor dag for sportsinteresserte amerikanere. Det var nemlig Super Bowl, den store finalen i amerikansk fotball, og i denne kampen spilte New York Giants mot New England Patriots. Jeg ser på Facebook-statusene at mange venner hjemme i Norge faktisk fulgte med på finalen, noe som betyr at de måtte sitte oppe så å si hele natta. Fordelen med å være i USA er at man faktisk kan se finalen uten å streve for å holde seg våken. Her begynte kampen klokka halv to på ettermiddagen.

Da jeg våknet i dag tidlig, tenkte jeg: ”Hmm, det er Super Bowl i dag. Jeg har ikke peiling på hvordan amerikansk fotball fungerer. Men jeg kan jo ikke la være å se Super Bowl når jeg først er i USA.”

Hva gjør man da? Jo, man går VG Nett og leser reglene for amerikansk fotball. Etter ti minutter med intens studie av de innviklede reglene fattet jeg fortsatt ingenting. Hva gjør man så? Jo, da driter man i hele greia, går på shoppingtur og får seg en hårklipp i samme slengen.


Greit fornøyd med resultatet. Og veldig fornøyd med prisen! Hele hårklippen tok 15 minutter og kostet 14,50 dollar. Det tilsvarer 85 kroner. Jeg er glad jeg utsatte å gå til frisøren fram til jeg kom tilbake til Hawaii.

Da jeg kom tilbake, møtte jeg Magnus og så stakk vi til leiligheten min for å se siste halvdel av finalen. I heisa hadde bygningssjefen hengt opp nok en ny lapp (han henger opp en ny beskjed annenhver dag). Gjett hva som stod der da! Jo, nettopp…

Komisk refleksjon i bildet

Jeg forstod forresten mer av reglene da jeg så finalen. Vi fikk også godt forklart av faren til Emiko (som jeg bor i lag med) hvordan det fungerer, så det hjalp veldig. Og da det nærmet seg slutten, ble det faktisk veldig spennende. Siden familien til Emiko er fra New England-området, heier de selvsagt på New England Patriots, og da endte jeg så klart opp med å heie på Patriots selv. Dessverre gikk det ikke bra for Patriots, og de tapte kampen med 17 mål mot Giant sine 21 poeng. Surt, men sant. Jaja, life goes on.

Tom Brady, quarterback for Patriots, ble nesten dagens helt. Men bare nesten.
Foto: Keith Allison (Flickr)

Til slutt vil jeg nevne at jeg har begynt å lese en ny bok. Den heter ”The Hunger Games” og er en av de store bestselgerne her i USA. Vet ikke hvor populær den er hjemme i Norge, men om den ikke er på topplistene, tipper jeg den fort blir det når filmen kommer på kino (sorry om jeg er helt utdatert på boksalget i Norge, men gidder ikke følge med på absolutt alt i gamlelandet).


Foreløpig har jeg bare lest 30 sider, så er så vidt kommet i gang. Men ut ifra det lille jeg har lest, så har jeg stor tro på at boka er veldig bra. Tviler ikke på at jeg kommer til å kjøpe hele triologien til slutt. Nå gjelder det å bli ferdig med bok nummer en før filmen kommer ut senere denne måneden.

La ut dette bildet på Instagram tidligere i uka. Bygningen til venstre er en av skolebygningene
til HPU, og dette smuget ble faktisk brukt til å spille inn en scene i Lost. Har ofte gått forbi der,
så da jeg gikk forbi nok en gang tidligere denne uka tenkte jeg det var på tide å forevige stedet.
Ja, det er bare en skitten bakgate, men likevel... På Lost skulle det forresten forestille et smug i New York

Det ble en vesentlig lengre oppdatering enn jeg hadde planlagt, men slikt skjer innimellom. Aloha!

4 kommentarer:

Stine Marthe sa...

Ååå, det e like stas kvar gong du oppdatera bloggen :D

Ingvild sa...

Ej digga dej! Du e GØY! Hårklipp e herved tilført mi tingågjørpåHawaii-liste:P

Anonym sa...

Håper jeg får med meg teaterstykket deres når det blir satt opp! :D

Anonym sa...

Ja, får håpe det. Ska ha 19 forestillinga, så bør vel ikkje være umulig ;)