Fjell og døde dyr

Jeg har skrevet om Diamond Head før. Og nok en gang før der igjen. Og kanskje en gang før der igjen også. Nå skal jeg skrive om Diamond Head igjen. Diamond Head er, som Linda så flott beskriver det i et filmklipp: "...en utdødd vulkan...så da e det egentlig berre et fjell."

ENGLISH? Click here!

Linda gikk aldri på Diamond Head forrige semester. Jeg gikk der fire ganger. Eller kanskje var det tre. Som den veteranen jeg dermed er på vulkanvandring, så dro jeg med meg Linda på fjellet forrige lørdag. Heretter blir det lite tekst og flere bilder. Enjoy!

Diamond Head fra innsiden av Diamond Head

Linda: Nå har jeg sikkert luesveis
Meg: Hehe, neida
(Ok, kanskje bittelitt da. Don't kill me!)

Barte-Linda hater vandredelen av å gå på fjellet.
For henne er det utsikten som gjelder.
På utsiktspunktet lyste hun brått opp.
Men hun var nok ennå ikke helt på topp.

Linda gikk opp trappa! Tripp tripp tripp det sa! 

Gøy å se ned på andre

Hands off!

Linda oppdaget plutselig den beste utsikten!
...ehe...neida

Alt som går opp, må komme ned...

"Eg klarte det!" sa Linda Two-Face etter den ekstremt strabasiøse ferden.
Og så satte vi oss på bussen. Og så begynte mange på bussen å smile og
le av capsen til Linda. Og så kjørte bussen en merkelig omvei. Og så
var turen over for denne gang.

Så slik gikk min femte (eller var det fjerde?) tur til Diamond Head. Ble det litt mye Linda? Da må du lese hennes blogg, for der er det nemlig en annen vinkling (hint: handler om den andre delen av reisefølget).

Lørdag kveld var det på tide å spise middag på restaurant, for nå var det en hel uke siden sist jeg hadde gjort det. Linda, Magnus (som endelig er på plass. Velkommen!), Hanako og meg selv gikk på italiensk restaurant. Mens de tre andre valgte tradisjonell pasta, tok jeg en amerikansk en og slo til med burger. Men siden jeg var på italiensk restaurant, følte jeg meg litt idiot som ikke spiste italiensk mat. Så da valgte jeg hamburgeren med pastrami på, for å veie opp for mitt underlige valg (som da bare ble enda rarere).

I wanna be in the picture! No, I wanna be in the picture! No, pick me!

Rødt og grønt går godt ilag

Hovedgata i Waikiki, Kalakaua ave, var sperret av for trafikk på lørdag. Amerikanere feiret Pro Bowl, altså helga før Super Bowl. Jeg forstår meg ikke på amerikansk fotball. Jeg forstår meg derfor heller ikke på Pro Bowl og Super Bowl. Jeg forstår ikke at folk gidder å forstå dette som jeg ikke forstår, men slik er teit å tenke. Så da går jeg med et åpent sinn, og håper Patriots vinner kampen til helga. Grunnen til det er bare fordi familien jeg bor med, er Patriots-tilhengere.

Pro Bowl? Super Bowl? Amerikansk fotball? Neeh...
Men god stemning i gatene da!

Søndag stakk jeg på skolen(!), men ikke for å gjøre skolearbeid. Etter mye om og men bestemte jeg meg faktisk for å stille på audition til skolens store teateroppsetning i vår: The Importance of Being Earnest. Det var gøy og tok lang tid. Jeg var faktisk på skolen i tre timer, og fikk prøve meg på flere forskjellige roller. Har fortsatt ikke fått "callback", så har ikke veldig høye forhåpninger. Men så var jeg tross alt der mest for erfaringen. For å være helt ærlig, så tror ikke jeg har tid til å delta i oppsetningen. Innen onsdag vet vi i alle fall svaret på hvem som får rollene.

Audition til teaterstykket foregikk på Loa Campus, den fine delen av Hawaii Pacific University.

Etter auditionene var gjennomgått, stakk jeg ilag med en gjeng hjem til Ashley og Ashley sitt hus. Der gjorde vi svært lite. Slik skal en søndag være!

I dag var jeg på skole slik alle andre mandager. Da skoledagen var over, handlet jeg middag (relevant lesestoff?). Da vi ventet på bussen, oppdaget plutselig Magnus denne skapningen i veikanten. Æsj?

"Når en liten mus (eller rotte) skal ut og gå
må hun se seg for og passe på..."
DU SÅ IKKE BEGGE RETNINGER FØR DU KRYSSET VEIEN!!

Vi synes det forresten er ganske morsomt at vi bor rett ved siden av en gate som heter Nohonani.
Etter fem minutter i Photoshop, så plutselig skiltet slik ut. Trololol

Aloha!

FOR THOSE WHO HAVE ISSUES READING NORWEGIAN:


A mountain and a dead animal
I've been to the top of Diamond Head before. I've written about going to the top of Diamond Head before. I've done it more than once. And now I'm doing it again.

Saturday Linda and I went hiking to Diamond Head. Oh, you probably understood that by now.
As I mentioned, I've been there several times already, but Linda had never seen the view from that top before. So naturally I had to drag her up there now. I'm not gonna write about how it went. You can just look at the pictures. Don't understand the captions? Make up your own! It's fun!

Later that evening we went out to eat dinner, and this time Hanako and Magnus joined too. We ate at an Italian restaurant. While the others ordered pasta, typical Italian food, I tried one of their many burgers (Americanized? Much...) But to make it at least a tiny bit Italian, I chose the burger with both regular meat and pastrami on it. How clever of me!

Sunday I went to HPU's Loa Campus to audition for "The Importance of Being Earnest". That was fun and lasted for more than three hours. Got really hungry after a while, so to prevent ourselves from dying, Ashley, Ashley, Catherine and I went to McDonalds in Kaneohe to get some junk after we were done. Well, I don't like it, but once in a while (once a year?) can't hurt. Then we went to the two Ashleys' place to chill and watch "Once Upon a Time".

Today it has been just a regular Monday at school. On our way back home, Magnus suddenly noticed something on the side of the road. It was A RAT! (scroll up to see picture) Thank goodness it was dead. I don't wanna get the black plague just yet. Made the day a bit more interesting though.

Aloha!