Fjell og døde dyr

Jeg har skrevet om Diamond Head før. Og nok en gang før der igjen. Og kanskje en gang før der igjen også. Nå skal jeg skrive om Diamond Head igjen. Diamond Head er, som Linda så flott beskriver det i et filmklipp: "...en utdødd vulkan...så da e det egentlig berre et fjell."

ENGLISH? Click here!

Linda gikk aldri på Diamond Head forrige semester. Jeg gikk der fire ganger. Eller kanskje var det tre. Som den veteranen jeg dermed er på vulkanvandring, så dro jeg med meg Linda på fjellet forrige lørdag. Heretter blir det lite tekst og flere bilder. Enjoy!

Diamond Head fra innsiden av Diamond Head

Linda: Nå har jeg sikkert luesveis
Meg: Hehe, neida
(Ok, kanskje bittelitt da. Don't kill me!)

Barte-Linda hater vandredelen av å gå på fjellet.
For henne er det utsikten som gjelder.
På utsiktspunktet lyste hun brått opp.
Men hun var nok ennå ikke helt på topp.

Linda gikk opp trappa! Tripp tripp tripp det sa! 

Gøy å se ned på andre

Hands off!

Linda oppdaget plutselig den beste utsikten!
...ehe...neida

Alt som går opp, må komme ned...

"Eg klarte det!" sa Linda Two-Face etter den ekstremt strabasiøse ferden.
Og så satte vi oss på bussen. Og så begynte mange på bussen å smile og
le av capsen til Linda. Og så kjørte bussen en merkelig omvei. Og så
var turen over for denne gang.

Så slik gikk min femte (eller var det fjerde?) tur til Diamond Head. Ble det litt mye Linda? Da må du lese hennes blogg, for der er det nemlig en annen vinkling (hint: handler om den andre delen av reisefølget).

Lørdag kveld var det på tide å spise middag på restaurant, for nå var det en hel uke siden sist jeg hadde gjort det. Linda, Magnus (som endelig er på plass. Velkommen!), Hanako og meg selv gikk på italiensk restaurant. Mens de tre andre valgte tradisjonell pasta, tok jeg en amerikansk en og slo til med burger. Men siden jeg var på italiensk restaurant, følte jeg meg litt idiot som ikke spiste italiensk mat. Så da valgte jeg hamburgeren med pastrami på, for å veie opp for mitt underlige valg (som da bare ble enda rarere).

I wanna be in the picture! No, I wanna be in the picture! No, pick me!

Rødt og grønt går godt ilag

Hovedgata i Waikiki, Kalakaua ave, var sperret av for trafikk på lørdag. Amerikanere feiret Pro Bowl, altså helga før Super Bowl. Jeg forstår meg ikke på amerikansk fotball. Jeg forstår meg derfor heller ikke på Pro Bowl og Super Bowl. Jeg forstår ikke at folk gidder å forstå dette som jeg ikke forstår, men slik er teit å tenke. Så da går jeg med et åpent sinn, og håper Patriots vinner kampen til helga. Grunnen til det er bare fordi familien jeg bor med, er Patriots-tilhengere.

Pro Bowl? Super Bowl? Amerikansk fotball? Neeh...
Men god stemning i gatene da!

Søndag stakk jeg på skolen(!), men ikke for å gjøre skolearbeid. Etter mye om og men bestemte jeg meg faktisk for å stille på audition til skolens store teateroppsetning i vår: The Importance of Being Earnest. Det var gøy og tok lang tid. Jeg var faktisk på skolen i tre timer, og fikk prøve meg på flere forskjellige roller. Har fortsatt ikke fått "callback", så har ikke veldig høye forhåpninger. Men så var jeg tross alt der mest for erfaringen. For å være helt ærlig, så tror ikke jeg har tid til å delta i oppsetningen. Innen onsdag vet vi i alle fall svaret på hvem som får rollene.

Audition til teaterstykket foregikk på Loa Campus, den fine delen av Hawaii Pacific University.

Etter auditionene var gjennomgått, stakk jeg ilag med en gjeng hjem til Ashley og Ashley sitt hus. Der gjorde vi svært lite. Slik skal en søndag være!

I dag var jeg på skole slik alle andre mandager. Da skoledagen var over, handlet jeg middag (relevant lesestoff?). Da vi ventet på bussen, oppdaget plutselig Magnus denne skapningen i veikanten. Æsj?

"Når en liten mus (eller rotte) skal ut og gå
må hun se seg for og passe på..."
DU SÅ IKKE BEGGE RETNINGER FØR DU KRYSSET VEIEN!!

Vi synes det forresten er ganske morsomt at vi bor rett ved siden av en gate som heter Nohonani.
Etter fem minutter i Photoshop, så plutselig skiltet slik ut. Trololol

Aloha!

Hjemmebakt i alohaland

Første skoleuke etter jul er fullført, og hvilke minner sitter jeg igjen med etter disse fem dagene? Kort oppsummert: Nye fag, kjekke fag, bedre lærere enn i fjor, bedre klasser enn i fjor... Ja, egentlig har det vært bare positivt så langt, så jeg har store forhåpninger til resten av semesteret.


Don't understand Norwegian? CLICK HERE


Kan ikke huske om jeg har nevnt det før, men jeg tok med meg en del norsk mat hjemmefra. Stort sett slike greier man putter på brødskiva, og blant disse var da en tube skinkeost. Ja, jeg tok bare med én tube. Og gjett hva som har skjedd? Jepp, den er tom! ... Tenkte bare jeg skulle informere om det. Ikke noe mer altså.

Tok faktisk bilde av søpla, ja

Men det har også foregått annet enn skole denne uka. For eksempel var jeg og en håndfull andre nordmenn på konsert i Chinatown i går kveld (torsdag). Og vet du hva? Alle de norske var til og med fra Volda. Volda is taking over Hawai'i! Again!


Så langt har jeg sagt at jeg var på konsert i Chinatown. Men det var ikke kinesisk musikk akkurat, nei, her snakker vi ekte hjemmesnekra reggae av en artist som heter noe så romantisk som Mike Love. Vi snakker også tidenes lengste dreads, både foran og bak (håret og skjegget altså, bare sånn i tilfelle du har en noe underlig tankegang). Ok, hittil er vi i Chinatown og musikksjangeren er reggae. Men for å lage enda litt mer kulturkrasj, så puttet de like gjerne konserten inn i en irsk pub. Med nedtelling til St. Patrick's Day i bakgrunnen, irske firkløvere på veggene og reklame for Guinness på alle kanter, fylte folk opp dansegulvet til de slepende, svungende reggaerytmene. Max chill stemning!

Vil du høre litt av Mike Love sin opptreden? Sjekk ut videoen rett under! Om du bare vil høre kul plystring, hopp fram til 0:49 i filmen.

Den mannen kan plystre! Men nok om reggae i Chinatown. Over til noe litt mer husmoraktig. I kveld (fredag) bakte jeg nemlig brød her på Hawai'i. Jeg er møkkalei (nei, ikke møkkamann) av brødet her i statene, så nå tok jeg sakene i egne hender og fylte bakebollen.

Oppskriften fant jeg ved å søke på "sunt godt brød oppskrift" på Google. Og som alltid så er det disse mammaforumene som vet å levere varene. Det som etter hvert har blitt en gjenganger hos meg, oreokaken, er hentet fra et slikt forum. Nå satser jeg på at brødoppskriften jeg oppdaget også holder det den lover. "...en super oppskrift som alltid gir like gode resultater" mener i alle fall brukeren som postet hele greia. Resultatet ser i det minste lovende ut, så får håpe smaken matcher utseendet.

Emiko også syns kokkekunstene mine var verdt å ta bilde av

Dett var dett for denne gang. Nå skulle jeg egentlig tatt kvelden for lengst, for i morgen tidlig skal jeg dra med meg Linda (med hjelp av Emiko) opp på toppen av den heftige fjelltoppen/utdødde vulkanen Diamond Head. Litt av noen strabasiøse mål vi setter oss her på Oahu, hæ? Hele 70 meter stigning (eller kanskje litt mindre). 


Aloha!

Blogging om logging

Jeg studerer kreativitet!

Ja, jeg går faktisk i en klasse som heter "Creativity", og den handler overraskende nok om å være kreativ. Nå er det riktig nok en advertising/PR-klasse, og kreativiteten skal brukes til å få budskapet ut til folket. Men vi skal ikke kun gjøre slike relevante ting. Blant annet skal vi skrive journal hele semesteret.

ENGLISH VERSION HERE!


Da læreren såvidt introduserte journaloppgaven på mandag, var min første reaksjon:

Men i dag, når vi fikk en litt grundigere innføring i hva det hele går ut på, endret jeg oppfatning:

Dermed stakk jeg straks på rekvisitabutikken og kjøpte en brukbar bok. Nå gjelder det bare å komme i gang. Vi kan stort skrive om hva som helst i journalen, og dess mer kreativ vi er dess bedre. Her gjelder det å bruke farger, illustrasjoner og ting og tang man kan bruke som et minne fra tiden på Hawai'i. Jeg har virkelig troa på at dette blir en bra oppsummering av semester.

Journalen er på plass og jeg er klar til å logge litt.

Forresten, vi har en hund i leiligheten. Hun heter Pineapple, er av rasen Bichon Frise, og er tidenes snilleste og mest selskapssyke hund. Synd at hun kanskje skal flytte ut neste uke, for når foreldrene til Emiko (som jeg bor ilag med) flytter til Kaneohe, så følger hunden med dem. Vi får håpe hun kommer på besøk innimellom.

Til slutt må jeg nesten skryte litt. I går passerte det totale lesertallet på bloggen 7000 lesere. Ok, for noen er ikke det store greiene, men jeg synes det tallet er ganske høyt. Nå er ikke veien lang til 10 000.

Det var alt for i dag. På tide å logge litt også. Får håpe jeg klare å holde intensiteten oppe selv om jeg må skrive om Hawai'i-oppholdet både i bok og web. Aloha!

Kjekt ja!

Tida flyr og jeg er virkelig dårlig til å blogge. Men det betyr vel bare at jeg har det bra det da, eller? Joda, Hawai'i er strålende som alltid (dobbel betydning!) Nå har jeg tilbrakt over en uke i paradis igjen, og hva har skjedd? Listen carefully, I say this only once (les: "Allo! Allo!")

Read it in English HERE

Kjekt å være i Fort de Russy beach park igjen

Første uka gikk stort sett med til å fikse det som burde fikses før skolestart, f.eks. busskort, skolebøker og betaling av skoleavgift. Men det var på langt nær alt. Når man bor på Hawai'i og har en uke til å gjøre det man vil, så blir det selvfølgelig litt strandliv. Oh yes, her snakker vi intens tanning flere dager på rad. Jeg har aldri før tilbrakt så lite tid i sjøen når jeg har vært på stranda. Ikke det at jeg har et enormt behov for å få brunfarge, men når alle andre er lite badelystne, så gidder ikke jeg heller. Fikk uttelling for dagene da, for da jeg kom til dramatime i dag, så fikk jeg plutselig høre kommentaren:

"Erik, how did you manage to get a tan in Norway?!"  

Ja, forresten, her i USA kaller folk meg bare Erik, ikke Svein Erik. Jeg tenkte det ville være enklere å uttale for amerikanere, så derfor har jeg presentert meg slik.

Kjekt å se rare folk igjen

Kjekt å se flotte bygninger igjen

Kjekt å gå på shopping igjen (f.v. Emiko og Linda)

Kjekt å se rare produkter i butikken igjen (Penispasta? Seriously??)

Kjekt å gå på happy hour og møte crazy fishlady og den marihuanafrelste mannen hennes

Kjekt å skype med foreldre hjemme i Norge

Kjekt å se solnedgang i Waikiki igjen!

Å bo på stranda noen dager er fint det, men blir jo litt kjedelig i lengden også. Så når skolen begynte i går (mandag), så var det egentlig greit å begynne på igjen. Dette semesteret skal jeg studere kommunikasjon, PR, koreansk og drama. De tre førstnevnte er på mandager, onsdager og fredager, mens drama er som alltid tirsdag og torsdag. Siden tirsdagen nå er over, betyr det at jeg har fått teste alle mine nye fag, og hittil virker det som om jeg kun har gjort gode valg. Til og med kommunikasjon, som jeg tenkte kanskje kom til å bli ganske tørt, virker som det kan bli spennende. Både lærer og klasse ser i alle fall ut til å være svært ålreit. Men nå skal jeg ta verken gleder eller sorger på forskudd, for jeg har tross alt kun overlevd to skoledager enda. Likevel har jeg troa på at dette blir bra!











Forresten, har du lest bloggen til min roommate Linda? Ikke? Da MÅ du gå inn på lindahenriksen.blogspot.com   ASAP!




                               ALOHA!




>> English version here <<

Fra jul til jetlag

Juleferien i Norge er over for lengst, men for oss Hawai'i-studenter lever vi fortsatt i frihet. I alle fall fram til mandag. Å, er jeg tilbake på Hawai'i? Ja, jeg er visstnok det. Og om du ikke visste at jeg skulle tilbake hit dette semesteret også: Surprise!

Først må jeg nesten fortelle litt om turen tilbake hit. Hawai'i er en flott plass og absolutt et paradis å studere i, men det har også en negativ side: Den evig lange turen det tar å komme seg hit. Søndag kveld begynte herligheten. Da satte jeg meg på et fly, type SAS, i retning Oslo. Flyet videre mot Stillehavet hadde ikke avgang før morgenen etter, så da møtte jeg like gjerne Linda (sjekk hennes blogg også!) og vi tok inn på et hotell ved flyplassen. Hva skjer når man absolutt bør legge seg til å sove slik at man er opplagt til den påfølgende flyturen? Jo, da blir man ikke en smule trøtt, og sitter heller på pcen til klokka har for lengst passert midnatt. Facebook og slikt må ta skylden for at det bare ble tre og en halv time søvn den natta (og dårlig viljekraft kanskje?).

Og så var vi i gang...

Jeg skal gjøre en lang flytur rimelig kort. Halv seks stod vi klare til innsjekk på Gardermoen. Halv åtte hadde vi passert sikkerhetskontroll, shoppet på taxfree, og kommet oss inn på flyet. Heldig som jeg er, havnet jeg så klart rett bak en dame som absolutt skulle legge bak setet idet flyet var oppe i luften. Takk og pris for at den turen bare varte i to timer. I London hadde vi visstnok dårligere tid enn antatt, og fikk dermed gå på fast track hele veien. Hurra for korte mellomlandinger! Og så kom "the big challenge"; den ti og en halv timer lange flyturen fra London til Los Angeles. Jaja, vi har klart det før, så da skulle vel ikke dette bli noe problem. Men selv om det bare er tre og en halv uke siden jeg reiste hjem til Norge, hadde jeg helt glemt hvor lenge ti og en halv time i et flysete er. Heldigvis har disse flyturene både flere matserveringer og tv-skjerm med filmer til hver enkelt passasjer. De kunne forresten gjerne hatt en tredje servering. To måltid på ti timer er ikke nok.

De siste treige timene

I Los Angeles begynte vi å merke at temperaturen gikk i riktig retning. Selv om det sannsynligvis ikke var mer enn 14-15 grader utendørs, så er det vesentlig bedre enn minus seks. Det som var tidenes lengste og kjipeste sikkerhetskontroll i august, gikk merkbart kjappere denne gangen. På rekordtid fikk vi klarert bagasjen, sendt den videre og sjekket inn til siste flytur. Da vi satte oss på flyet til Honolulu, tenkte jeg: Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? Nok en flytur? Jaja, det må vel til. Og selv om denne strekningen er halvparten så lang som den fra London til LA, så føles det ut som om den tar minst like lang tid. Kanskje fordi vi verken får mat eller valgfri underholdning på denne turen? Sannsynligvis...

Etter nesten seks timer i lufta, med kun hav under oss hele veien, var det på tide med touchdown i Honolulu. Med et dunk traff hjulene bakken. Endelig! Nå har vi nettopp overlevd dag nummer to av vårt nye semester på Hawai'i. Hvordan det har gått fore seg, kommer en oppdatering om enten i morgen eller senere i uka. Kan røpe at jeg jobber med litt jetlag da.
Så med andre ord: Fortsettelse følger!

Aloha!