Den norske invasjon i november

Klokken er nå halv to på natta idet jeg begynner å skrive dette innlegget. Kvelden har vært preget av i overkant mye mat, heftig mye kake og mange andre søtsaker. Jeg kjemper en kamp mot øynene. De vil som alltid på denne tiden av døgnet lukkes, men jeg vil det annerledes. Det er lenge siden jeg har skrevet et skikkelig blogginnlegg, så vær så god! Søvnen får vente en liten time til...

Forresten, hvis du trykker LES MER på slutten av innlegget, så får du se ekstra mange bilder!

Jeg bor på Hawai'i, trives med alle fagene jeg tar på skolen, digger været, og har blitt kjent med en rekke bra folk siden jeg kom hit. Kan det da bli bedre? Jo, faktisk. Hvordan? Ved at familien tar seg en tur rundt jorda også, og man får æren av å stolt kunne vise fram hvilken fantastisk plass det er man har bosatt seg på. Nøyaktig dette var det mamma, pappa og søsteren min Nina gjorde forrige uke. Onsdag 9.november satte de seg på et fly i Oslo, og samme kveld klokka ti (lokal tid, Hawai'i) landet de i Honolulu, etter 24 timers reising. Og der på flyplassen ventet selvsagt den spente sønnen på å se familien for første gang siden august. Siden jeg nå er på Hawai'i, må jeg nesten følge de lokale tradisjonene til en viss grad. Tidligere på dagen hadde jeg derfor gått til innkjøp av tre stk lei, også kjent som blomsterkranser. Mens jeg ventet på flyplassen, lagde jeg like godt en liten velkomstplakat i samme slengen. Slik ble det seende ut:

Jeg vet dere egentlig ikke vil at jeg skal publisere dette bildet, men dere ser ikke sååå trøtte ut da!

Og så var det hele i gang. Familien var på plass, og en uke som ekte Hawai'i-turister kunne begynne. Jeg var meget gira, og det tror jeg de også var. Men første dagen var de stort sett rimelig trøtte. Da passet det godt med en rolig start, og mens jeg var på skolen, slappet de dermed av på Waikiki beach. Første dag er altså ikke mye å snakke om. Det var da vi skaffet oss en bil dagen etter at moroa begynte. For å få sett mest mulig at øya Oahu, bestemte vi oss for å leie et kjøretøy i 48 timer. Fredag tråkket jeg inn gasspedalen, og satte kursen for Pali lookout, Kailua, og ikke minst Lanikai beach. Etter å ha nesten blitt blåst vekk av kald vind på Palihøyden, for deretter å oversvømme et toalett i Kailuas kjøpesenter, fristet et par avslappende timer på Lanikai veldig. Tross sterk vind der også, hadde vi et behagelig opphold på denne flotte stranda (som jeg forsåvidt har vært på to ganger før).

Ny oppfinnelse på Hawai'i: Strandstol i dueform

Turen gikk videre til Kaneohe, og etter lunsj på Denny's satte vi nordover. Det ble en lengre transportetappe denne gangen. Da vi kom til Laie, ville jeg vise familien tempelet til mormonene som ligger der. Først kjørte jeg feil, og havnet midt på campusen til et universitet. Etter å ha kjørt rett gjennom en oppsamling av folk der, stoppet jeg bilen litt lenger borti veien for å se på kartet. Og typisk nok stod jeg da selvfølgelig parkert like ved tempelet. Det er et fantastisk flott byggverk, men jeg må helt ærlig si at jeg synes hele opplegget med en egen bok i tillegg til Bibelen er noe merkelig og særdeles uvant. En av søstrene som jobbet der, var fra Korea, og jeg ville da selvfølgelig prøve å si noen ord til henne på koreansk (siden jeg studerer språket ). Pappa presterer da å si til denne jenten: "One day he can maybe for NRK in Korea." Jaja, det høres nå kanskje ut som en grei liten ting å si det, MEN det er kanskje ikke like greit når man uttaler NRK som "anarchy". Menmen, vi var uansett på vei ut døra, og den koreanske søsteren oppfattet ikke helt hva som ble sagt... heldigvis...

Laie Mormon Temple

Som sist gang da jeg var på biltur, hadde vi en plan om å se solnedgangen på North Shore. Men som sist gang ble vi værende hakket for lenge ved tempelet, og gikk glipp av dette daglige fenomenet. Fra Laie ble det derfor en lang transportetappe langs hele North Shore, før vi krysset hele øya sørover igjen mot Honolulu. Vi hadde nesten kommet tilbake til byen, da jeg presterer å velge feil felt i et kryss, og vi endte opp i Kaneohe for andre gang denne dagen. Og slik ble dagen avsluttet med tidenes mest unødvendige omvei. Men ingen sure miner, nei, heller mye latter. Dag 2 med bilen ble først utnyttet til å  besøke outletsenteret i Waikele. Billige priser, god mat på Chili's og mye rart å se på Party City gjorde at nesten halve dagen ble tilbrakt der. Fra Waikele gikk reisen nordover mot Waimea for å nyte dagens siste solstråler, men bilkøen ved Haleiwa ville ikke tillate oss dette. Så da ble det heller et lite stopp i den sjarmerende lille Haleiwa village. Ikke vært der? Anbefales.

Hva annet opplevde jeg sammen med familien denne uken? Jo, hør nå bare her. Vi tok oss selvfølgelig en tur til Hanauma Bay, et paradis for snorkling. Jeg utfordret søsteren min til å bli med å snorkle, og hun tok denne på strak arm (mamma og papppa valgte heller å gå i vannet uten snorkelutstyr). Vi observerte, som alltid i Hanauma Bay, utallige varianter av eksotiske, fargerike fiskearter. Men det ble dessverre ingen skilpadde på oss denne dagen. Familien var likevel godt fornøyd med turen. Hanauma er jo en flott plass selv uten skilpadder. Et annet obligatorisk turmål var Diamond Head, vulkankrateret som ligger som nærmeste nabo til østenden av Waikiki. Typisk nok ble det skyfri himmel og vindstille på den utvalgte turdagen, noe som merkes ekstra godt når man er ute og går. Ja, det ble rimelig HOT kan du trygt si. Men alle fire kom seg til toppen, alle fire fikk nyte utsikten, og alle fire kom seg også trygt ned igjen til krateret og belønnet seg selv med tidenes beste shave ice (og brainfreeze).

Min flotte mor i Hanauma Bay

Skal tro hvilket dyr dette er. Det er i alle fall mange av dem i Hanauma Bay

Pappa prøver shave ice for første gang

Å ha familie på besøk har også sine økonomiske fordeler for en sparsom (haha, as if!) student. Jeg ba ikke om det, men det ble nok middag på restaurant hver kveld, ja. Og hvem betalte? Ikke jeg i alle fall. Den ene kvelden endte vi faktisk opp på Top of Waikiki, den roterende restauranten med utsikt fra 20. etasje utover Waikiki. Da snakker vi utskeielse, for der ble det tre retters middag i nokså fancy stil. Ikke noe jeg ville brukt studielånet mitt på akkurat. Nei, vi holder oss heller til mer moderate priser på Hard Rock Cafe eller lignende. Men tusen takk mamma, pappa og Nina!
Til slutt, før jeg går over til neste "norskebesøk", må jeg nevne at det naturlig nok ble en del shopping også mens familien var her. Hulaskjørt, parykker (ikke spør...), blomsterkranser, Hawai'i-skjorte og mye annet var slikt de fant de naturlig å bruke penger på mens de var her. Er man turist, så er man turist. Ikke tolk meg som at jeg synes det er teit, nei, det er slik det skal være.

Familien hadde også tatt med seg en gave til meg.
Fire bokser makrell i tomat og to tuber majones = god frokost i minst en uke framover

I ukene før familien kom, pluss de første dagene de var her i byen, var jeg rimelig stresset for at jeg ikke skulle få tid til å vise dem nok på den korte tiden de var her. Det var jo snakk om bare sju hele dager, noe jeg anså som svært lite tid, spesielt med tanke på at jeg kunne nesten ikke skulke alt som heter skole. Men når jeg ser tilbake på det vi gjorde den uken, så kan jeg med trygghet si at både jeg og resten av familien var storfornøyd med de sju dagene. Så klart er det mye de fortsatt ikke har fått se, men det får vente til neste gang. Ja, for det blir en neste gang, vær sikker på det.

Tidlig torsdag morgen reiste altså mamma, pappa og Nina hjem til moderlandet, og jeg måtte tilbake til virkeligheten på Hawai'i igjen. Nå er jo ikke det en dårlig ting det heller akkurat, så jeg klager ikke. Mitt normale sosiale liv ble (naturligvis, men også dessverre) satt til side hele uken jeg hadde besøk, så på den måten var det veldig greit å komme tilbake til dagliglivet med skole og normal vennegjeng. Til mamma, pappa og Nina: Vi sees igjen til jul! Men vi snakkes nok før den tid også.

Trodde du kanskje at dette uvanlig lange innlegget var fullført nå? Haha, da tok du feil. For som tidligere nevnt var dette bare det første av to visitter. Mandag denne uken kom nemlig min gode venn Maria Gading, og hennes reisekamerater Marte, Marianne og Karl til Waikiki. Her skal de være til neste fredag, så dermed er jeg ikke fullstendig tilbake i den vanlige rutinen. Men jeg skulker i det minste ikke timene nå. Det finnes grenser for hvor mye jeg har samvittighet til å droppe. Hvordan dette besøket går, skal jeg skrive mer om senere, i et mer oppsummerende innlegg. Men nå kommer et kort sammendrag av dagens utflukt og kveldens matgilde.

Det ble kanskje litt vel mye godteri i kveld?? 

De tre norske og den ene svenske var gira på å prøve snorkling, og hva gjør man da? Jo, da reiser man selvfølgelig tilbake til Hanauma Bay, til tross for at man allerede har vært der én gang denne uka. Buss 22 tok oss helt fram, den kraftige vinden skremte oss (så klart) ikke , og så var det på med snorkleutstyret. Du kan tro vi så smarte ut der vi stod, åtte unge mennesker med fullt snorkelutstyr. En gjeng med grisetryner vil være en passende beskrivelse. Men hvorfor se klok ut i sjøen? De ser ikke nødvendigvis smarte ut fiskene heller. Med unntak av at været i Hanauma Bay var dårligere i dag enn tidligere i uka, så var det også en annen forskjell fra sist. I dag så vi havskilpadder! Og jeg fikk tatt undervannsbilde av den ene! Hurra, slikt blir man glad av!

Ja, det er faktisk jeg som er fotografen

Glade og fornøyde dro vi fra Hanauma, og i tilbake i Waikiki fortsatt kvelden med taco på norsk vis. Vi samlet en gjeng på ni personer i leiligheten jeg bor i, og så åt vi oss mette som på julekvelden. Og når man er stappmett, hva passer da vel bedre enn et enormt kakestykke hver fra Cheesecake Factory? Og plutselig gikk vi fra mett og trøtt, til overmett, overtrøtt og hyper på sukker. Anders, Sigurd, Karl og Jan Richard holdt seg nokså nøkterne ved bordet, mens i sofaen gikk det hardt for seg. Og verste ble det for Maria. Kort fortalt: Maria endte opp med "litt" sjokolade i trynet på grunn av Marte og Stine Marthe, Marte fikk svi for det, og deretter ble alle for trøtte til å slåss lenger. God stemning med andre ord! Nå har jeg brukt mer enn en liten time på å skrive, så da sier jeg takk for i natt og hei til senga. Og forresten, hvis du klarte å lese gjennom hele dette innlegget: Jeg er imponert! Legg gjerne igjen en kommentar om du gjorde det, så skal du få en gratulasjon. Hehe!

God natt og aloha!

Trykk LES MER for å se flere bilder!

Jeg syns yogamannen på Lanikai beach var verdt et bilde

Pictures of people taking pictures of people taking....

Noen snorkler på stranda, andre snorker

Tankefull Maria, foreløpig uvitende om det kommende kakeangrepet...

Stine Marthe fikk på seg bad ass-capsen, og var klar for kakekrig

"Kaketortur er ikke det værste man har, og om lidt er kaffen klar"

Maria: It's paybacktime!
Marte: No no no! Hrmf!