Bølger og beachsafari

For English version: CLICK HERE!

Søndager er til for å sove lenge, og søndager er samtidig til for å nyte livet (spesielt når man bor på Hawai'i). Disse to fordelene med ukens siste dag går ikke alltid like godt ihop, som for eksempel i dag. Etter en lørdagskveld med middag på Duke's, kake på Cheesecake Factory og film utover natta (la meg 02:00, sånn cirka), så var det rimelig hardt å stå opp (egentlig før) klokka

i dag tidlig. Men når man har sagt ja til å bli med på tur til North Shore, så ombestemmer man seg ikke. Slik er det med den saken.

Buss fra Waikiki, gikk av ett stopp for seint, snorkelutstyr på Walmart, og så bussventing utenfor Ala Moana kjøpesenter. Men hvor var Florian (nederlandsk) og Miriam (tysk)? Mine internasjonale venner var ikke å se noen plass. Det var da vi virkelig oppdaget størrelsen til kjøpesenteret, for de to hadde nemlig fulgt avtalen og stilt seg på utenfor Ala Moana. Men de stod på ett av de tre(!) andre busstoppene rundt bygget. Jaja, vi endte heldigvis på samme buss alle tre.

Bussen sneglet seg oppover mot nordsiden av Oahu, og etter halvannen time var vi på plass. Waimea bay lå for våre føtter, og de skulle få svi (føttene altså, på grunn av varm sand. Tok du 'an?) Beklager så masse for tørr humor. Klokka er halv tolv på kvelden, så jeg har gyldig unnskyldning. Jaja, uansett, tilbake til varm sand på Waimea. Etter å ha slått av en hyggelig prat med to livvakter, ble det en smertefull tur over den flotte sandstranden, før vi fant et rolig og fint område.

Planen var opprinnelig å snorkle på Waimea bay, derfor min nyervervelse på Walmart tidligere på dagen. Men er snorklesesongen på North Shore ferdig for denne gang? Definitivt. Store, mektige bølger ruller innover strendene der oppe nå, og Waimea var intet unntak. Eneste som var greit var at dersom man ikke ønsket den mest ekstreme actionbølgen, så var høyresiden av stranda (vår ende) en rolig spot. Men rolig var ikke godt nok for Florian og meg i alle fall. Har du prøvd å legge deg oppå en høy bølge som ruller mot land? Ikke? Da skal du gjøre dette i morgen: Kom deg til North Shore, og prøv! I Norge sier du? Jaja, flybilletter er billige greier nå om dagen.

Kreftene i sjøen har begynt å bygge seg opp for vintersesongen. Hurra!

Selv om bølgene var digge de, så var det jo egentlig snorkling vi kom dit for. Og når vi ikke kunne gjøre det, så var ikke Waimea like attraktiv for oss tre lenger, i alle fall ikke i dag. Løsningen: hoppe på bussen som gikk videre rundt mot østsida av Oahu for å lete etter en annen strand. Bussturen, hvor vi følte oss virkelig som turister med kart og kameraer, gikk overraskende fort, selv om vi kjørte halve strekningen ned igjen mot Honolulu, og plutselig var vi ved Kualoa Ranch. Men områdene på ranchen hvor mange Hollywood-filmer er spilt inn, får vente. I dag var det strendene som stod i fokus, og da gikk vi heller til Kualoa Beach Park i stedet. Der har man det som kalles rolig atmosfære i alle fall. Store grønne marker, en stripe av sand mellom gresset og sjøen, og ikke minst rolig, varmt sjøvann. Jeg var den eneste av oss tre som fortsatt hadde badelysten i meg, og hoppet fort uti. Mens de to andre gikk seg en rekognoseringrunde på området, oppdaget jeg plutselig maneter i vannet, og dermed endte jeg fort opp igjen på land. Maneter skal man ikke spøke med, så da får man heller jobbe litt på brunfargen i stedet. "Tanning for life" hørte jeg noen sa en gang. Jeg lå forresten veldig godt på Kualoa, for gress har alltid vært å foretrekke foran sand, i alle fall for min egen del. Sand får jeg mer enn nok av her, det er i alle fall sikkert.

Buss fra Waimea til Kualoa. Merkelig nok var det varmt på bussene for en gangs skyld, og typisk
nok skjer det når vi helst ønsker fungerende A/C

Takk til den tilfeldige damen som ikke merket at Miriam var plassert i en skygge. Well done!

Back to the 70s at Kualoa Beach Park (retro style)

Florian, Miriam og meg selv var en rimelig (eller egentlig ekstremt) sløv gjeng i dag søndag. Men var det ikke det jeg sa søndager er til for da? Så da vi endelig begynte å tenke på å sette kursen mot hjembyen igjen, lot vi den ene etter den andre bussen passere. Nei, avslapning på gresset var mye mer fristende. Jaja, slik kan skje inni mellom. Til slutt fikk vi i alle fall endelig løftet på svidd flesk og tuslet til busstoppet. På veien prøvde Florian å veksle en 20-dollarseddel så han kunne få nøyaktig 2.50 til bussen, og endte opp med å få 5 dollar av en fyr ("That's what I like doing, helping people you know"). Selvfølgelig overveldet av takknemlighet bestemte Florian at mannen skulle få de to resterende bananene i sekken. Jeg tipper den fyren aldri har kjøpt to bananer for 5 dollar før, menmen.

Bussen var kald, men brukte heldigvis kortere tid enn fryktet. Nok om det. Kvelden sluttet slik: Middag på LuLu's med svære scampi og myyye pasta. Og snipp, snapp, snute, så... Nei, jeg tror vi heller går for en ALOHA!


Before you read the English version, feel free to watch these short clips I recorded at Waimea today. Sorry for the bad quality. Happens when I upload to Blogger.

Even though I went to bed around 2 am Saturday night, I still had to get up after only five and a half hours sleep. Reason? Plans to spend a day at Waimea bay on the North Shore of Oahu with some friends. There we would go snorkeling and really enjoy the last day of the week. So there I was, lying in bed, so tired that staying home and sleep appeared to me as the best idea. But no way I could skip a sunny day on the North Shore, so I defied my tired mind and went for the bus.

Before taking the bus from Ala Moana Shopping Center to Waimea, I had to stop by Walmart. I'm tired of always renting snorkeling equipment, so today I decided to buy a set for myself. But I never got to use it properly today. When we (Florian, Miriam and I) arrived at Waimea bay, some helpful lifeguards told us that snorkeling season on the North Shore is over. Waves are building up for the winter, so therefore such activities in that area is a hopeless experiment. Of course we were a bit disappointed about what we had been told, but that wouldn't ruin our day up there. No, instead we found a nice spot to lie down, and headed for the waves (challenge accepted!). Some of them were pretty large, especially on the left side (so we didn't go swimming all the way over there), and it's crazy to think that they will be many times bigger in a couple of months.

Art!

Even though large waves was fun, as I said we were there for snorkeling. So when we couldn't do that, two/three hours at Waimea was enough for the three of us. After another nice and helpful chat with the lifeguards, we got on a bus heading east. Suddenly all three no longer were kama'ainas (locals) on Oahu, because we quickly became tourists when a lot of nice attractions started showing up along the road. Shark's Cove, Sunset Beach, Turtle Bay, Polynesian Cultural Center and at last Kualoa Ranch. This was where we got off the bus to explore the Kualoa Beach Park. Green fields, a narrow, but long beach, and warm, calm water was what the place could offer. And we liked it. We actually liked it so much (and we were really lazy) that we let one bus after the other just pass us by. So when we finally went over to the bus stop, we started wondering if the last bus has left (at least I wondered). But no panic, we just chilled there watching the cows for a while. That's how a proper Sunday should be. By the way, we ended the day eating at LuLu's. That was ONO! (Hawaiian for "delicious) Aloha!

Evening sky over Chinaman's Hat.