Motivasjon?

Leselyst kom og treng deg på, her skal du motstand finne! Og det til de grader også. Ti dager gjenstår til første eksamen, og først ut er medievitenskap. Det vil si, ti (snart ni) dager med intens lesing av tørt pensum. Habermas, offentlighet og makt og slike ting.

Siden gårsdagen gikk med til å fullføre rapporten fra praksisen (som forsåvidt var hjemmeeksamen), så ble det lite lesing den dagen. Derfor var planen å sette inn høyt gir i dag for å komme meg langt på vei. Men hva skjer når jeg setter meg ned med bøkene? Jo, hør bare her...

Først gikk jeg til skolen og satte meg på lesesalen. Etter nesten en time hadde jeg kommet meg igjennom femten sider av Gripsruds "Mediekultur, mediesamfunn". Hva er vel mer naturlig enn en liten pause da? Dermed gikk jeg til kantina for å se etter kjentfolk, og jammen meg traff jeg på flere. Og plutselig hadde tre kvarter gått med til småprat (som er mye bedre enn lesing). 

Bilde fra eksamenslesing før jul. Ser heilt likt ut denne gangen også. Fristende syn? Neppe

Tilbake på biblioteket flyttet jeg meg ut av lesesalen og til et bord midt i biblioteket hvor noen av mine medelever satt. Det var da jeg oppdaget av Sunnmørsposten sendte direktesending av finalen i "Fem rette", en nyhetskonkurranse for elever ved ungdomsskolene i Ålesund. Hva gjorde jeg? Jo, jeg så likegodt hele finalen.

Plutselig var klokka over to, og jeg ble sulten. Pakket sammen, gikk på butikken, handlet, og gikk tilbake til biblioteket. Måtte jo lese dagens Sunnmørsposten. Etter grundig gjennomgang av avisa satte jeg kursen mot leiligheten, men ble første stående og prate med noen venner. Oi, der sprang plutselig tiden av gårde igjen. 

Tilbake i leiligheten ble det først en liten matbit, deretter en times pause på sofaen. (ikke planlagt å slappe av så lenge) Da jeg gikk på rommet for å hente pensumboka igjen, så jeg på lenestolen min og tenkte: Hmm, hvorfor ikke sette den ut på plenen og lese i sola?
Så da gjorde jeg det, og slik ble det seende ut:

Problemet med å lese i sola er at det frister veldig å legge ned boka og kun nyte varmen. Så det endte med at boka ble lagt ned på bakken, tatt opp igjen, lagt ned igjen, tatt opp igjen og så videre. Lite effektivt med andre ord. 

Kan ikke klage på utsikten i alle fall

Til slutt takket varmen for seg (selv om sola fortsatt stod ganske høyt på himmelen), så da gikk jeg inn igjen. Det var da jeg oppdaget hvor støvete rommet mitt var, og tenkte: Rommet bør ikke støve ned kun fordi jeg har eksamen snart. 

Så derfor fant jeg fram støvsugeren, ryddet rommet, hengte ut dyner og tepper, og støvsuget hele greia. 

Satte så klart også på vaskemaskina når jeg først var i gang. Slik så det ut utenfor vinduet mitt i mellomtiden:

Ryddemani? Ja, fare for å bli smitta av slikt i eksamenstidene.