29. august 2011

Oahu, en Dodge og fire nasjoner

Søndag begynte helt ordinært på Waikiki Backpackers Penthouse med frokost. Planen for dagen var egentlig ikke helt klarlagt, men en tur til stranden og innkjøp av ny shorts var absolutt de mest fristende alternativene. Men noen vanlig dag i Honolulu ble det ikke.

Utsikten etter vi akkurat hadde passert sørøstspissen av Oahu
Under en skype-session med ”gamlefolket” hjemme på Storhaugen kom plutselig Reimo fra Sveits bort og spurte om jeg var keen på en road trip rundt øya. Målet: cruise rundt og se mest mulig. For meg som ikke hadde lagt planer var dette helt genialt, og jeg slengte meg med. Vi ble til slutt en gjeng på fire unge menn som leide en Dodge og turen kunne begynne. De fire av oss var forresten alle fra forskjellige nasjoner: Reimo fra Sveits, Leonardo fra Italia, George fra Polen og meg fra Norge.

Fra venstre: George, Reimo og Leonardo
Først gikk turen til Hanauma bay hvor vi snorklet blant koraller og utallige fargerike fisker. Jeg ble svært fascinert over hvordan fiskene ikke brydde seg det minste om at vi svømte mindre enn en meter fra dem. Reimo og Leonardo møtte til og med på noen skilpadder, noe jeg oppfattet som deres høydepunkt på badeturen.

Hanauma bay ligger helt på sørøstspissen av øya Oahu, og siden vi kom fra vest og skulle rundt øya, gikk turen videre i nordlig retning. Etter en times snorkling i skarp sol var alle i bilen rimelig sultne, og neste mål ble noe som kunne hjelpe på problemet. Alternativer som McDonalds, Teddy’s Bigger Burgers og Tacobell ble nevnt, men vi valgte heller gå for et spontant innfall. På vei til Lanikai beach fikk Leonardo plutstelig øye på en gjeng som solgte nygrillet kylling i veikanten. Åtte dollar for en halv kylling med mye ris og mais pluss en iste er uvirkelig billig sammenlignet med norske priser. Deretter kjørte vi til stranda og spiste maten mens vi hadde en fantastisk utsikt ut over paradiset.

Helt grei utsikt til måltidet på Lanikai beach :)
Egentlig hadde vi lyst å besøke Kualoa Ranch hvor de har spilt inn for eksempel Jurrasic Park, Pearl Harbor og LOST, men da vi kom dit var det ganske stengt. Neste ønskede mål var Polynesian Cultural Center, men det var også stengt. For det første var det begynt å bli sent, men så var det jo faktisk søndag. Men så kom et interessant lyspunkt: et tempel for mormoner. Det var åpent, og vi gikk selvfølgelig inn. Der ble vi møtt av søster Fish og søster Sandstrøm, to unge damer i lange blomstrede kjoler som var svært villig til å prate om sin trosretning. Mormoner er interessante, det er helt sikkert. Og disse unge damene var veldig hyggelige, ikke minst.


Søster Sandstrom tar bilde av Reimo
Vi hadde mange spørsmål og de svarte velvillig. Men tida begynte å løpe fra oss. Planen var at siste stopp på turen skulle være vestenden av North Shore, like ved Dillingham flyplass. Reimo og Leonardo var gira på fallskjermhopping, og jeg var mer enn gira på se stranda hvor veldig mye av LOST ble spilt inn. Dillingham får vente til neste gang, for et (egentlig ganske lite) problem i paradis er at sola går ned mye tidligere enn hjemme. Så da klokka passerte sju var det for sent. Da skyene åpnet slusene og slapp ned en kort, men heftig tropisk regnbyge ble det avgjort at vi skulle setter kursen sørover igjen. Vi var alle sammen godt fornøyd med turen. Det jeg ikke har nevnt innimellom her, er at vi stoppet mange flere plasser også, kun for utsiktens skyld. Hadde vi hatt tydeligere planer for turen, hadde vi nok unngått de små stoppene. Men improvisert cruising fungerte absolutt bra.

Og som en flott avslutning på en innholdsrik dag spanderte hostellet grillmat til alle gjestene da vi kom tilbake. Så da ble det grilla kylling nok en gang. Jaja, slik kan det gå. Aloha!

27. august 2011

På plass i paradis

Etter ni timer på nattbussen, to timer på Gardermoen, to timers fly til London, to og en halv time på Heathrow, elleve timer på fly til Los Angeles, tre timer på LAX, fem timer på fly til Honolulu og en times venting før jeg ankom hotellet i byen, så var jeg rimelig død torsdag kveld. Reiste fra Oslo 07:55 lokal tid, og ankom Honolulu 21:00 lokal tid, samme dato! Og da hadde jeg reist i 25 timer, så det var et vanvittig langt døgn. Takk og pris for at jeg kom fram på kvelden, så kunne jeg gå til sengs med en gang. På grunn av dette har det ikke blitt noe problem å tilpasse seg tiden her på Hawai'i.

Var likevel veldig trøtt i går kveld, men det skyldes nok også en varm dag med mye vandring og shopping i Honolulu. Visste du at denne byen kan skryte av å ha verdens største utendørs kjøpesenter? (290 butikker/spisesteder!) Tar noen dager å komme seg over hele den greia, ja. En tur på kjøpesenteret var i alle fall veldig nødvendig for min del i går, for jeg oppdaget plutselig at det var en ting jeg hadde glemt å sjekke før jeg reiste: behovet for strømadapter... Jepp, der satt jeg med mobil, iPod og Mac som var i ferd med å lade ut, og hadde ingen mulighet til å gjøre noe med det der og da. Men etter litt Google magic fant jeg ut at Radioshack selger slike ting. Så da ble det en tur innom der, og plutselig hadde jeg all den strøm jeg trengte.

Oh yes, dette er mitt nabolag fram til jul. Foto: Payton Chung (Flickr)
Jeg tror egentlig ikke man trenger en halvtime for å gå til kjøpesenteret, men jeg hadde visstnok ikke studert kartet godt nok. Jaja, jeg fikk i alle fall sett nøye på "nabolaget" mitt her i Waikiki-området. Honolulu, som er byen jeg skal bo i under hele oppholdet, er virkelig paradis. Og da har jeg bare sett en brøkdel foreløpig. I dag blir det tur til kjøpesenteret igjen. Ikke fullt så varmt, så da holder jeg nok ut litt lenger. En ting er sikkert: jeg MÅ kjøpe meg flere shorts. Dongeribukse her nede (3 stk) var vel pessimistisk. Ikke at jeg har brukt dem altså, de ligger langt nedi kofferten.

Og til slutt for dem som er lost når det gjelder geografi: Nei, jeg blir ikke rammet av orkanen Irene. Den er på østkysten, ved New York. Jeg er midt i Stillehavet akkurat nå. Så vet du det.

24. august 2011

On the road

Ja, da satt jeg her da, på nattbussen til Hawai'i (kind of). Ikke verst det. John Mayer på ørene, og lite folk på bussen. Nå gjelder det bare å få seg litt søvn etter hvert. Liten funfact til slutt: det er første gang jeg tar nattbussen(!). Var vel kanskje på tide i en alder av 22.

God natt hvorhen du er. Nyt senga.


22. august 2011

Aloha au iā 'oe

Sommeren er over, og det betyr en ting for min del: Snart Hawai'i!
Ja, du leste rett. Jeg stikker straks til Hawai'i. Onsdag begynner reisen, og torsdag kveld er mitt nye studiested et faktum. Høsten blir nok en smule varmere enn om jeg hadde blitt værende i Volda. Skal bli deilig med litt sol etter en elendig sommer på Sunnmøre.

Skal forsøke å bruke bloggen aktivt mens jeg er i hula-hula-land. Aloha!

(overskriften betyr forresten "jeg elsker deg" på hawaiisk) :-)

19. juni 2011

Litt Youtube

Har hatt en lang periode der jeg ikke har hatt mulighet til å gjøre så mye fysisk aktivitet. Grunnen til det er tre uker med bronkitt, noe som innebærer langvarig hoste og tidvis hodepine. Men skal ikke klage, for har ikke latt det gå utover det sosiale livet likevel.

Med bronkitt må man passe på å holde seg mye i ro, og da har jeg benyttet tiden til litt ekstra Youtube-surfing. Her er noen av mine nylig utvalgte favoritter:

ImprovEverywhere er en Youtube channel med mange bra videoer. De samler stadig massevis av mennesker til å gjøre sprø påfunn ute iblant folk. Blir ofte mange sjokkerte ansikter blant tilskuerne. I den første filmen skrur de på muteknappen midt på gaten. Skulle av og til ønske at det gikk an i virkeligheten.


Her følger nok en artig film av ImprovEverywhere, men denne er mer musikalinspirert. Do you love lunch? They certainly do!


Nå følger en videosnutt av en dame som virkelig elsker katter, kanskje litt vel mye spør du meg. Det store spørsmålet er jo: Er hun seriøs, eller er dette bare skuespill?


Siste Youtube-video denne gangen blir en remake av verdensplagen Nyan Cat, den lille katten som flyr rundt med en regnbue ut av rumpa og synger "nyan-nyan" i en evighet. I denne filmen inntar Nyan Cat Los Angeles. Syns det var en litt artig vri på det hele, og likte spesielt godt slutten. Well done!


Til slutt vil jeg anbefale en Youtube channel som heter The Fine Bros. Produsentene bak denne heter Rafi og Benni Fine (ja, de er brødre), og de har mange bra videoer. Men det som helt klart er best hos The Fine Bros er serien "Kids react to...". I denne serien viser de populære Youtube-filmer til unger mellom seks og fjorten år og intervjuer dem etterpå for å få vite deres synspunkter om filmene. Ja, det blir en del komiske kommentarer. Det heter jo at man får sannheten fra fulle folk og små barn.

13. juni 2011

Tok ei runde til Runde

Sommerferie er synonymt med spontane turer, og i går kveld kom Kristine med den gode ideen om å reise til Runde. Hvorfor helt dit ut? Nei, si det. Ikke alle ideer er mulig å forklare, men når man har tid til å gjøre slikt, så hvorfor ikke like godt gjøre det? Slik tenkte i alle fall jeg.

Kristine var hjernen bak turen til Runde i går kveld
Morten og Simon slengte seg også med, og så bar det utover til fugleøya. Vi tok ferga fra Sulesund til Hareid i ni-tida om kvelden. I bilen ble det en god blanding av Øystein Sunde, DDE og russelåter fra mitt eget avgangsår (2008). Ekte road trip-stemning med andre ord. Sola skapte en flott fargeblanding av rød og oransje på himmelen, så vi tenkte det skulle bli et vakkert skue å se solnedgangen fra Runde. Men den tanken var vanskeligere å gjennomføre enn vi hadde trodd.

Å se solnedgangen der ute er ikke bare bare, for når du kommer ut til parkeringsplassen i Goksøyrvika på Runde, så viser det seg at sola går ned på baksida av fjellet fra der du står. Valgmulighetene er da å gå opp på fjellet eller rundt øya langs sjøen. Siden ingen av oss verken var svært gira (med unntak av Morten) eller kledd (spesielt ikke Morten) for fjelltur, så falt valget på stien som går langs sjøkanten. Den var derimot svært ulendt og tungvint, og vi kom oss aldri helt rundt. Samtidig ville ikke sola samarbeide, for den bestemte seg for å gjemme seg bak noen skyer resten av kvelden fram til den hadde gått ned. Bomtur med andre ord.

Solnedgangen i Ulsteinvik var det derimot ingenting å si på
Men den mislykkede solnedgangen la ingen demper på stemninga. Etter et tilfeldig møte med noen bekjente av Simon, hoppet alle i bilen igjen og satte kursen tilbake mot Ulsteinvik. Der møtte vi Trude og Bente en liten stund før fergekaia på Hareid ble neste mål. På ferga tilbake til Sulesund benyttet vi muligheten til å gjennomføre en liten fotoshoot, og bildene kan du se under. Ja, jeg vet jeg nevnte i forrige innlegg at jeg ikke er noe fan av planking, men jeg har da likevel gått med på å ta plankebilder på ferga. Selv holdt jeg meg til chairing.

Action på ferga!
Har du vært på Runde før? Andre reisemål på Søre Sunnmøre som man ikke kan gå glipp av? Legg igjen en kommentar da!

For å se alle bildene, trykk LES MER!

9. juni 2011

Slikt man ser...

En liten oppsummering av mine meninger om et fåtall av nåtidens internettfenomener:

  • REBECCA BLACK
    Trash is trend! Denne 13 år gamle jenta fra USA skulle latt fredagen få være i fred. Hver gang noen hører ordet "Friday" heretter, får de assosiasjoner til en skjærende, plagsom, autotunet jentestemme. Nei, jeg gleder meg ikke like mye til fredagene framover. Og ikke torsdag, lørdag eller søndag heller forsåvidt, for hun nevner søren meg dem også. Takk til Rebecca Black! Nå har jeg endelig lært at torsdag kommer før fredag, og at fredagen blir etterfulgt av lørdag og deretter søndag.
    Thumbs down!

Foretrekker heller Brock's dub-versjonen av "Friday". MY HAND IS A DOLPHIN!


  • PLANKING
    Til dette har jeg bare ett kort spørsmål: Hvorfor??
    Da VG og Dagbladet for en stund tilbake skrev om en mann som hadde falt i døden etter et plankingforsøk på en veranda høyt oppe, så eksploderte trenden også i Norge. Planking er blitt kjempepopulært, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor. Folk legger seg flat for å bli tatt bilder av. Jeg legger meg i alle fall ikke flat for planking. Nei, det ser jeg ikke vitsen i. Noen vil kanskje argumentere med at det er gøy og sykt random, men likevel... Nei, klarer ikke helt å hekte meg på trenden. Har ikke noe imot de som gjør det, men jeg lurer fortsatt på: HVORFOR?
Foto: Adrian Boliston (Flickr)

  • CHAIRING
    Med planking kom også motsvaret; chairing. Ja, det er slik det høres ut som. Ta en stol, sett den et rart sted, sett deg på den med beina samlet og hendene på knærne, og få noen til å ta et bilde av deg. Kunne kanskje spurt HVORFOR? her også, men det er det liten vits i. "Chairing is caring" heter det, og det forklarer det hele. Frister faktisk å henge seg på gjengen og ta et stolbilde. Er blitt fan av chairing på Facebook i alle fall, og anbefaler deg å gjøre det samme. Sykt random dette også, men jeg syns chairing var hakket mer random enn planking. And I like it!

  • TONJE LANGETEIG
    Nok en gang: Trash is trend! Norge har fått sin egen Rebecca Black. Eller det vil si, vi har fått en voksen, ikke fullt så autotunet, men samtidig blondere og mer plagsom versjon av Rebecca Black. Hun heter Tonje Langeteig, kommer fra Holmestrand, er visstnok hestegal og har allerede gjort seg til D-kjendis gjennom deltakelse i "Dating i mørket". Oppmerksomhet fra det norske folk ga tydeligvis mersmak, og nå har hun kokt i hop et skvip ved navn "I Don't Wanna Be A Crappy Housewife".


    Og nå ble nok Tonje-mor glad, for til og med det store amerikanske kontinent har oppdaget sommerens store hit. Blant andre CBS og Perez Hilton har omtalt Langeteig på sine sider, og det er delte meninger. Perez virker på en måte positiv, mens CBS (og resten av verden) ikke er fullt så fornøyd (med god grunn). Å lage dårlige sanger begynner tydeligvis å bli en trend, og er i alle fall genialt hvis du vil ha mange views på Youtube. Tonje har snart passert 700 000 views, og det har gått en uke siden filmen ble lastet opp. Way to go, Holmestrand!
    Ett spørsmål: Er dette seriøst?

Mer tekst enn vanlig denne gangen, og kanskje litt vel (u)saklig? Menmen, slikt må man tåle inni mellom. Fikk plutselig veldig lyst til å skrive litt om dette emnet, så dere få ha meg unnskyldt om det ble for kjedelig. Slik er det når man har sommerferie og får tid til å tenke på andre ting enn skole (ikke at det er negativt altså!) Her kommer en random video til slutt (kattefilmer på Youtube er jo et slags fenomen det også...)