Til topps på diamanten

CLICK HERE FOR ENGLISH VERSION!

Når været er overskyet, temperaturen er rundt 28 grader og det blåser på Hawai’i, hva gjør man da? Jo, da er det ypperlige forhold for en fjelltur. Noen vil nok si det fortsatt er i varmeste laget, men etter å ha tilbrakt over en måned på Oahu, er ikke 28 grader veldig varmt lenger.

Med på ferden var Sigurd, Magnus, Mia og meg selv, og målet var Diamond Head (derav tittelen på innlegget om du ikke forstod det). Diamond Head er en utdødd vulkan som ligger på østsiden av Waikiki, og som jeg ofte har sett opp imot og tenkt: Nå MÅ jeg snart komme meg opp dit. Hjemme går jeg jo ganske jevnlig på fjellet, men her har det ikke blitt noen turer. Ikke før nå.

Turen er akkurat i gang. Første utsiktspunkt betyr "fram med kameraet!"

Sigurd var tydeligvis sykt gira på å gå inn i tunnelen

Nå ligger ikke Diamond Head spesielt langt ifra Waikiki, så det er mulig å gå hele veien. Men å gå langt på asfalt er ikke anbefalt, så da tok vi heller bussen til fjellets inngang. Ja, det har faktisk en inngang, i form av en tunnel. Idet vi kom ut av tunnelen, åpnet utsikten over krateret seg foran oss. Hvordan skal jeg beskrive det? Hmm, kanskje som et typisk bilde av en frodig afrikansk savanne? Det så veldig tørt ut, men likevel var det trær og marker overalt. Fint var det i alle fall.

Ute av tunnelen fikk vi endelig se innsiden av krateret. Ligner ikke
akkurat på en vulkan lenger

En dollar er ikke all verdens med penger, faktisk er det rimelig lite, men likevel; å betale for å gå på fjellet er noe jeg alltid har syntes er tåpelig. Å gå i naturen burde ikke koste noe. Menmen, vi betalte uansett dollaren, og satte i gang med den ordentlige fjellturen. Fra bussen til betalingen gikk vi nemlig på asfaltvei, noe jeg som tidligere nevnt ikke er særlig begeistret for.

I en infobrosjyre vi plukket opp kunne vi lese at høydeforskjellen fra start til slutt er omtrent 61 meter. Med andre ord: turen til Diamond Head er mer som en rolig søndagsvandring enn en fjelltur. Første del av turen går på fortau. Dette er visstnok for å beskytte områdene for å bli altfor utslitt av alle vandrerne. Fortau gikk over til sti, men ikke noe smal sti som vi er vant med i hjemlandet. Nei, det var en brei sti med stålgjerde på kantene. Fra sti gikk vi inn i en svært mørk tunnel til tider var så lav under taket at jeg akkurat kunne stå oppreist. Tunnelen ledet oss til bratte trapper, først utendørs, deretter en vindeltrapp innendørs. Ut av fjellet, opp en sving, og så var vi på toppen. Virket det som om det gikk fort? Ja, det tok ikke spesielt lang tid. Som førstegangsvandrere ble det noen fotostopp, men vi brukte omtrent en halvtime på oppturen. Easy!

Nei, ikke på toppen enda...

We made it! Diamond Head was defeated!

Selv om Diamond Head ikke er noen høy topp, ligger den flott til i forhold til resten av landskapet. Denne utdødde vulkanen er plassert midt i et ellers flatt og åpent landskap, så utsikten fra toppen er fantastisk. Man vet det er skyskrapere i Waikiki og Honolulu, men først når man står der oppe, får man virkelig et inntrykk av hvor mange det er. Nord og nordøst for Waikiki ser man de høye fjellene som ser ned på Diamond Head. De får vi bestige en annen gang. I motsatt retning av hovedstaden ser man mot Koko Head og Hawai’i Kai. Og sist, men ikke minst, sørover er det hav så langt øye kan se. Pretty awesome, huh?

Oh yes, it's awesome!

Neste post var turen hjem, som absolutt ingen nedtur ble. Vi stoppet både her og der, tok bilder av alt som var å se. …og så stopper vi å rime der, for jeg er ikke noen god dikter. (Rimte det også? Fail!) Senere på dag feiret vi den strabasiøse (mhm, særlig) ferden med middag og dessert på Cheesecake Factory. Noen fikk sukkersjokk, andre fikk latterkrampe, mens noen ble nesten dårlig av kakeoverdose. Yes, there is such a thing! En dag med mye frisk luft og sukker. I dag er en sunn mandag med andre ord. Eller vent nå litt, kakefest i kveld ja. Thomas har bursdag. Da sier vi det blir en sunn tirsdag da. Lov å håpe.

Dagens bilde!

Jeg planla ikke at de skulle sitte slik i bakgrunnen. Liker slike tilfeldigheter

English version:

What do one do when it’s overcast, windy and temperature is down to 82 Fahrenheit? Then you go hiking! Sunday Sigurd, Magnus, Mia and I went to Diamond Head for the first time since we came to Hawai’i more than a month ago. And I gotta say, that is one easy hike. But it’s nice up there, so I’m not complaining.

We took the bus over to the foot of the mountain, and walked from there. When we came through the tunnel, I was impressed by looking at the Diamond Head crater. It’s so dry in there, but still so many trees and plants. It looks more like an African savanna than somewhere in Hawai’i. Then we payed the one dollar admission to get in, and started the real hike. So far we had been walking on an asphalt road, and I’m really not a big fan of that. I prefer the real stuff, the natural paths.

First part of the hike is on a paved walkway, but fortunately is turns in to something that looks more like a proper trail. After a while of ascending up this really curved nature trail, it goes into a narrow, dark tunnel. From there we walked up a lot of steep stairways, even a spiral staircase in the end. From that staircase it takes a couple of minutes, and then you’re at the top point. Walking up there took about 30 minutes, and I wore flip flops, so it’s definitely a really easy hike. We enjoyed the view for a long while, looking down on Waikiki or turning around to see Hawai’i Kai and Koko Head. If you haven’t been there, you should go. It’s a hike that everyone can try. But even though it’s short and easy, still remember to bring enough water. It is in Hawaii, and therefore the weather will be hot, even on a cloudy day.

The day was ended at Cheesecake Factory, with a full dinner and dessert. Those cheesecakes are insanely big and insanely delicious. But as always, I didn’t manage to finish up my piece. Well, that was my Sunday. How was your weekend? Leave a comment in the comment section. It would make my day!