Adrenalinkick på barnemåten

Man blir aldri for gammel for å gå ut i snøen på skikkelig aketur.

I går kveld satte Hilda, Grete og meg kursen mot Dinglavatnet, drikkevannet til Voldas befolkning. Det ligger ganske langt oppe på fjellet her. Men det var verken vannet eller utsikten som var målet, for vi var ute etter å finne bra akebakker. Og det var ikke mangel på det oppover fjellet.

Vi gikk ikke helt opp til vannet, for der er det et langt flatt parti (ikke bra akeforhold med andre ord). Derfor stoppet vi lenger nedi fjellsida, og etter en liten pause satte vi utfor. Hilda brukte et akebrett fra Europris, Grete benyttet seg av en svart søppelsekk og jeg hadde vært og skaffet meg en gammel akeplate.

Nei, aking er ikke noe bare barn kan holde på med. For et adrenalinkick når man setter utfor bratte bakker. Ikke alle framkomstmidlene gikk like fort, men en ting er sikkert: en tjue år gammel akeplate sparer i alle fall ikke på kruttet. Den var litt vanskelig å styre av og til, så jeg havnet i grøfta tre ganger, men ingen tar vel skade av en uskyldig liten utforkjøring.

Etter å ha havna i grøfta andre gangen